ronja røverdatter

jeg løper fort gjennom

skogen

er ronja røverdatter

møter en ulv

som uler

blir ikke redd

bare fortsetter ferden

gjennom skogen

løper fort

stopper aldri

pusten går

hjertet dunker

jeg er i bevegelse

selvsikker som pippi

men ikke like sterk

ikke idag iallefall

men kanskje imorgen

for man vet aldri

hva som kan skje

på en ferd gjennom skogen

når man er ronja røverdatter

og imorgen kan det

hende at jeg løfter en hest

og er like sterk som pippi

men samme hva jeg kan

eller ikke kan imorgen

så er jeg fremdeles

ronja røverdatter

som løper

fort gjennom skogen

pusten går

hjertet dunker

jeg er i bevegelse

Limbo

Ikke

inviter meg

inn døra di

når du vet

du går ut

bakdøra

så snart

jeg kommer

innenfor

Ikke

bank på

hos meg

når du vet

du løper

før jeg åpner

døra mi for

å slippe

deg inn

jeg er fanget i limbo

tog tjue tolv

jeg tar det gamle

med meg

tankene ligger

i sekken min

jeg smører nista mi

og stiger om bord

på tog tjue tolv

på denne reisen

møter jeg

det gode og

det vanskelige

med åpen dialog

jeg skal ikke snu i døra

når kupeen jeg går inn i

skremmer meg

for mye

på tog tjue tolv

kan alt skje

og du må gjøre deg klar

verden trenger vår

godhet

og verden trenger

våre ord

livet er en reise

og vi må ta vare

på oss selv og andre

og huske at sekkene

med tanker i

kan være både

tunge og

lette

men det gode er

at vekta alltid kan

justeres

smør nista di du også,

for du må være klar

når du går på toget

finn din godhet

finn din styrke

bare slik kan du møte

opplevelsene

ombord

på tog tjue tolv

luftpåfyll

ballongen glipper ifra

hånda mi

og jeg ser den stige til værs

mens jeg fortvilet

strekker meg etter den

for å ta den tilbake

samtidig punkterer jeg

innvendig

og all lufta i meg

forsvinner,

tror den stiger til værs

med ballongen

og jeg må

gispe for å overleve

beina blir til gele

og verden er

en karusell

som går for fort

og aldri stopper

det eneste jeg trenger

for å føle beina mine

under meg igjen

er litt luftpåfyll

slik at jeg slipper

å gispe så fælt

da vil jeg kunne

stoppe karusellen

og finne en ny ballong

som jeg kan blåse opp

og holde i vinden;

se den svaie

mens jeg puster fritt

så jeg må nesten

spørre deg;

du har ikke litt

luft å avse,

har du vel?

Farg meg

Jeg sitter i det innerste rommet

alene i en stor rød sofa

rundt meg svever

hundre gule ballonger,

veggene er mørkegrønne

-visstnok er det en fargeoase

men sløret jeg har på

gjør meg fargeblind

slik at alt går i grått

Når du kommer bort

tenner du et lys

slik at jeg skal føle meg trygg,

jeg vet allerede nå at

du er den jeg har ventet på

det er du som skal få meg til

å se fargene igjen;

det er du som skal

ta av meg sløret

Når du begynner å snakke

legger ordene dine seg

tett rundt hjertet mitt

du er ekte som ingen andre

du får meg til å smile

du får meg til å kjenne varmen

sløret mitt faller av

som i en drøm kan jeg

se alle fargene igjen

Gråtonene falt med sløret

de skal ikke komme tilbake

nå er alt så fint

fargene viser vei

det er her jeg hører til

En natt i desember

Jeg svever over vannet

en natt i desember,

det er ganske kaldt

og vannet har frosset til is.

men det gjør ikke noe, for

stjernene varmer og

månen gir lys.

Du er med på din måte

slik du alltid er;

usynlig ved min side

du – min trofaste sjelevenn

jeg kjenner varmen din

og vet du er meg nær

Hvorfor vil alle andre

forklare meg

at du ikke er her lengre?

Hvorfor sier de til meg

at du er borte?

Det gir ingen mening,

for jeg kan kjenne varmen din

her når du svever med meg

over det frosne vannet

en natt i desember.

Fiji 2.0

Dette diktet er en oppfølger til http://marte-quilombo.blogspot.com/2011/01/fiji.html

Jeg spør igjen,

Er løsningen å dra tilbake til Fiji?

Der jeg en gang satt i Vannkanten og

Kjente Gleden Bruse på Innsiden,

Og vinden Rufset i håret på Utsiden.

Og der Vannet var helt Turkis, og

Lykken og Roen var Innvendig

Og så var den Utvendig,

Og så var den Overalt.

Og jeg Smilte til meg Selv

Og til sandkornene rundt meg.

Det hang på grep,

Jeg følte meg Salig

Var i Harmoni

Jeg lukket øynene

Kjente på Lykkefølelsen.

Det var så Fint.

Det var på Fiji.

Dette er Fiji 2.0.